Nylig har en ny turistattraksjon blitt åpnet i Poznań – en gangsti i tretopper! Gangstien ligger i skogområdet Antoninek, i Szklarka-elvedalen. Vi er sikre på at du og dine barn blir glade. Dette er ikke den første gangstien i tretoppene i Polen. Den første er i Krynica-Zdrój.
Dette er et sted for mennesker som liker naturen. Stien er 250 meter lang, og på det høyeste punktet – 13 meter. Det er også en sykkelsti. Det er også et sted å hvile der. Det er en gratis attraksjon. Du kan også besøke den nye dyrehagen og Malta innsjø, som er i området.
Den enkleste måten er å reise med bil, men du kan også bruke offentlig transport. Fra Poznan Glowny-sentralstasjon kan du for eksempel reise med trikk nummer 6 eller nummer 8. Du må gå av på stopp Łomżyńska.
Piroger er en av de mest populære polske rettene. Ikke bare polakker liker det, men også utlendinger. Pierogi er en slags deig med fyll. Det er mange typer fyll. Du kan spise det med f. eks. kjøtt, kål og sopp men også med blåbær, jordbær. Jeg vil vise dere hvordan dere lager piroger med blåbær. Så velkommen til mitt kjøkken 🙂
Ingredienser
Deigen:
3 kopp hvetemel (min kopp har 2,5 dl)
2,5 dl varm vann
1 ss olje
litt salt
Fyllet:
300 g blåbær (frosne eller friske)
3 ss sukker (du kan gi mindre)
Oppskriften gir cirka 45 piroger. Det avhenge av hvor store piroger du lager.
Slik gjør du:
1. Putt melet i bollen.
2. Tilsett olje, vann og salt og bland ingrediensene med en skje.
3. Elt deigen godt.
4. Hvis du bruker frosne blåbær, bør du nå ta dem ut av fryseren. Del deigen opp i 2-3 like deler. Nå trenger du en kjevle og en kopp. Strø litt mel på bordet og kjevl til tynn, flat masse og trykk ut sirkler ved hjelp av en kopp.
5. Ha blåbærene i en bolle og tilsett sukker. Blande.
6. Legg fyllet i midten og brett deigen i en halvsirkel som er klemt på kanten. Du kan også bruke en gaffel.
7. Legg pirogene i kokende vann. Når pirogene flyter opp, vent ca 2 minutter.
Den britiske avisen The Guardian har laget en liste over de 12 beste museene i Europa. De utmerket blant annet Nasjonalmuseet på Island i Reykjavik, M9 i Mestre, Museo Automovilistico y de la Moda i Malaga og Cinema Museum Girona. Et av museene ligger i Polen. Dette er Neon Museum i Warszawa, som er veldig populært. Dette er ikke den første fornemheten for dette museet. Dette ble også utmerket av New York Times.
Neon Museum ble opprettet for å dokumentere og beskytte etterkrigs neon-reklamer. Der finner du rundt 100 gamle neonlys og reklameinstallasjoner. Mange av dem ble designet av fremragende artister.
Neonlys var veldig populære under den kalde krigen. Fargerike innskrifter og design skulle glede polakker i vanskelige etterkrigstider. Vi hadde vakre neonreklamer, men det var veldig få produkter i butikkene. Engelsk ord ble også ofte brukt for å vise polakker litt vestlig magi.
Det er interessant at museet er en privat institusjon. Dette betyr at de ikke er avhengig av offentlige penger, men blir støttet av sine gjester og støttespillere.
Det største antallet jøder i Europa bodde i Polen i 1939. Nesten 360 000 jøder bodde i Warszawa. Jøder begynte å bli forfulgt siden den tyske hæren okkuperte Polen. Jøder måtte bære et hvitt armbånd med Davidsstjerne. Det måtte være på høyre skulder på klærne. Jøder mistet sin eiendom, arbeid, pensjon eller forsikring. Jøder ble til og med forbudt å sitte på benker på offentlige steder og gå til parker.
I 1940 ble Warszawagettoen opprettet. Det var den største ghetto i hele det okkuperte Europa. Gettoen ble opprettet i det nordlige distriktet (nordvestlige del av Śródmieście). I gettoen var det hovedsakelig jøder fra Warszawa og byer i nærheten, senere ble jøder fra andre byer i Polen og Europa også flyttet dit. I april 1941 bodde det største antallet mennesker i gettoen – omtrent 450 000 (det var omtrent 146 000 mennesker per 1 km2). Livet i gettoen var veldig vanskelig. Jøder fikk mat som hadde omtrent 400 kalorier per dag. I 1942 begynte ghetto å bli avviklet. Cirka 300 000 mennesker døde i Treblinka-konsentrasjonsleiren. Jøder døde også av sult og sykdommer i gettoen. I denne videoen kan dere se hvor Warszawa-gettoen var (i dagens Warszawa)
Opprøret i Warszawagettoen begynte 19. april 1943, foran den jødiske høytiden til Pesach. Da ble den endelige avviklingen av gettoen beordret. Opprøret varte til midten av mai 1943. På den tiden var det omtrent 40 000-60 000 jøder i gettoen. Hvem var opprørerne? Cirka 1000-1500 hovedsakelig unge mennesker som var dårlig bevæpnet. De hadde granater, gassflasker og våpen. Den symbolske avslutningen på opprøret var 16. mai- da tyskerne sprengte Den store synagoge i Warszawa. Det er ikke kjent hvor mange som nøyaktig døde. Noen mennesker ble drept i kampen, andre ble transportert til konsentrasjonsleire, og noen ble myrdet. Tyskerne ødela hele gettoen etter oppstanden. Noen overlevde.
Opprørerne hadde ingen sjanse til å vinne. Det var en symbolsk respons på folkemord. Symbolsk kamp for verdighet. Men det sies at dette er en av de viktigste hendelsene i det jødiske folks historie. Opprøret i Warszawagettoen oppfordret også innbyggere i andre gettoer til å kjempe. Jeg oppfordrer dere til å se en kortfilm om Opprøret i Warszawagettoen:
Det er også Memorial Route of Jewish Martyrdom and Struggle in Warsaw (1940-1943).
Sosial og pedagogisk kampanje- Påskeliljer
En av opprørerne – Marek Edelman overlevde avviklingen av gettoen. Hvert år på Opprøret i Warszawagettoen-årsdagen kom han til Monument to the Ghetto Heroes med påskeliljer. Flere og flere begynte også å brine påskeliljer denne dagen. Påskelilje er et symbol på kollektivt minne. Hvert år har mange mennesker en påskelilje på klærne.
Har du sett Roman Polański-filmen fra 2002 Pianisten? Dette forteller historien om pianisten og komponisten Władysław Szpilman som var i Warszawa Ghetto. Visste du at Roman Polański har jødisk opprinnelse og var i Krakow-gettoen?
Dere holder dere fortsatt hjemme, ikke sant? Dere har sannsynligvis sett allerede på alt mulig på Netflix, lest noen bøker, som har ventet i månedsvis på hylla og ryddet grundig overalt. Nå kommer det altså tid til å prøve noe nytt. Det letteste er å begynne å eksperimentere på kjøkkenet. Siden påske nærmer seg, vil jeg introdusere noen polske tradisjonelle oppskrifter, som gjør påsken spesiell hvert år og holder polakker ved bordet 😉
ŻUREK
Żurek er navnet på en suppe. Navnet kommer opprinnelig fra tysk og lar seg oversette som sur. Grunnen til et slikt navn er at suppa lages med bruk av surdeig. Surnede rugmel er nøkkelingrediensen i denne oppskriften. Hvordan surne rugmel? Les videre.
Surdeig – ingredienser:
5 ss rugmel
500-700 ml vann
4 hvitløkfedd
3 laurbærblad
5 stykker allehånde
Surdeig – Fremgangsmåte:
Sett rugmel i glasset, hell vann. Skjær hvitløkfedd i to deler og sett til.
Bland alt nøyaktig sammen, tilsett laurbærblad og allehånde. Dekk glasset med et stykke lintøy og la det hvile i noen dager.
Deigen må røres hver dag. Når den lukter og smaker syrlig, er den klar til bruk. Den må oppbevares i kjøleskap.
Hvit pølse er også noe som mange pleier å servere på påskebordet i Polen. Om det er tilgjengelig i Norge, vet jeg ikke mer sikkerhet. Men det gjør jo ingen skade å prøve å lage den selv hjemme. Særlig at vi har ganske god tid.
Hvit pølse – ingredienser:
1 kg svinekjøtt skulder
1 kg svinenakke
½ kg oksekjøtt
1 kg rå bacon
6 hvitløkfedd
2 ss merian
1 ss pepper
2 ss salt
½ glass vann
tarmer
Hvit pølse – fremgangsmåte:
Enten kjøp kvernet kjøtt eller kvern kjøttet selv hjemme. Bland alle typer kjøtt sammen i et stort kar. Tilsett hakket hvitløk, merian, pepper og salt. Bland alt sammen nøyaktig. Tilsett vann og rør alt sammen en gang til.
Tarmer må legges i vann i ca. 2 timer. Skyll dem grundig etterpå. Her kan dere se på hvilken måte bruker man de tarmene for å lage pølse.
Hvit pølse kan tilberedes på mange forskjellige måter. Den passer godt både til frokost, lunsj eller middag. I Polen pleier man å spise den med pepperrot ofte. Bestemora mi pleide å servere den kokt til frokost og bakt med f.eks. løk til middag.
500 g poteter – kokte, skrelte og skjærte opp i terninger
sort pepper
laurbærblad
allehånde
3 hvitløkfedd
1 ts pepperrot
merian
hardkokte egg
Żurek – fremgangsmåte:
Skrell løk og skjær opp i terninger. Sett den i kasserollen, tilsett pølser, strimlete sopper, laurbærblad, allehånde og litt salt. Hell ca. 2 liter vann i denne kasserollen. Småkok i ca. 40 minutter.
Skrell poteter, skjær opp i terninger og kok i en liten mengde vann i en separat kasserolle.
Etter 40 minutter hell surdeig i denne kasserollen der du har løk, pølse osv. Vent til kokepunktet og slå alt av. Tilsett kokte poteter med vann.
Skrell hvitløk, hakk og bland inn i suppen.
Ta ut pølser, skjær dem i skiver og sett tilbake til suppen.
Tilsett krydder: pepperrot, salt, pepper, merian.
Kok noen egg i en separat kasserolle. Hardkokte egg må avkjøles og tilsettes til suppen rett før servering.
I dag helligholder vi Polens dåpen som fant sted i 966. Denne statshelgen er ganske ny, den ble opprettet i fjor. Dette er for å oppmuntre innbyggerne til å reflektere, gjøre ting for samfunnet og henge det polske flagget.
Ett av folkeferdene var Polanere – slaviske folkeferd som bodde i Stor-Polen. De var hedninger, de trodde på naturen og overnaturlige fenomener. Prinsen av Polanere- Mieszko I ble sannsynligvis døpt 14. april 966 fra tsjekkiske biskoper. Det begynte prosessen med kristendom av de polske landene. Dette antas også som en symbolsk begynnelse av den polske staten og katolisisme i Polen. Det er ikke kjent hvor dåpen fant sted.
Mieszko I hadde mange grunner til å bli døpt.Ved dette kunne han styrke staten og forene mennesker gjennom en religion.Polen ble viktig som andre kristne land, og dette beskyttet landet mot misjonærinvasjoner. Polens dåpen var veldig viktig og hadde mange kulturelle, politiske og økonomiske effekter. Dåpen bidro til å forene staten, etablere nye allianser og få pavens oppslutning. Prester som kunne lese og skrive på latin begynte å komme til Polen. Kirker ble også bygget. Innbyggere trengte litt tid på å endre religion og godta nye skikker.
Hvert år, 13. mars, erindrer vi polakker som døde i Katyn-massakren. Katyn-massakren er et massemord på polakker av NKVD-offiserer (folkekommissariatet for innenrikssaker) som fant sted våren 1940. Massakrene skjedde ikke bare i Katyn, men dette stedet ble først oppdaget.
I august 1939 ble Molotov-Ribbentrop-pakten (ikke-aggresjonsavtale mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen) signert. I september 1939 ble Polen angrepet av Nazi-Tyskland og USSR. Omtrent 250 000 polakker ble tatt til sovjetisk fange. Fangede polakker var i spesielle krigsfangerleire og entes ikke med den sovjetiske makten. 5. mars 1940 undertegnet Józef Stalin en resolusjon om ødeleggelse av polske statsborgere som ble tatt til fange. Sovjeterne organiserte ikke rettssaken, de kom ikke med tiltalebeslutning.
NKVD-offiserer skjøt bakerst i hodet. Mordene ble hovedsakelig utført i Katyn, Kharkiv og Miednoje. Nærmere 22 000 polakker, som var eliten, ble drept på den tiden: soldater, advokater, forskere, leger og lærere. Massemord ble også utført i Ukraina (Bykownia nær Kiev) og Hviterussland (sannsynligvis Kuropaty nær Minsk). Den polske eliten døde i Katyn-massakren. Kanskje de kunne ha forhindret det kommunistiske systemet i Polen.
Hvorfor 13. april? På denne dagen i 1943 publiserte Tyskland informasjon om massegravene til offiserer av den polske hæren i USSR. Sovjetunionen bekreftet at de var ansvarlige for massakren først i 1990 (etter 50 år). I 2000, på 60-årsjubileet for Katyn-massakren, ble polske kirkegårder åpnet i Kharkov, Katyn og Miednoje. Etterforskningen av forbrytelsen blir utført av Institute of National Remembrance. Historikerne av Institute of National Remembrance anser Katyn-massakren som folkemord på grunn av dens ideologiske motiver og dens masse. I september 2004 ble en 14-årig russisk etterforskning avsluttet. Russerne bestemte at drapet ikke var folkemord, og de anklaget ingen.
70-årsjubileet for massakren i Katyn i 2010 var tragisk for alle polakker. 10. april 2010 styrtet presidentflyet rett før landing i Smolensk. Mange viktige polakker døde i flyulykken, inkludert president Lech Kaczyński, hans kone, representanter for parlamentet og representanter for hæren.
Påsken i år blir annerledes enn alltid. De fleste gir opp å besøke familie og møte i en stor gruppe. Til tross for dette, vil jeg vise dere noen skikker fra min hjemby. Som dere vet andre land, andre skikker. Og hver region i landet har også sine egne skikker.
Jeg kommer fra Cieszyn Schlesien og viser dere gjerne noen av våre seder. Cieszyn Schlesien ligger sør i Polen, nær grensen til Tsjekkia. Cieszyn er den største byen. Kjente skihoppere – Adam Małysz og Piotr Żyła kommer fra denne regionen.
På skjærtorsdag kveld går folk til bekken eller elven for å vaske hender og fjes. Tradisjon forteller folk å bringe vann til syke. Den gamle overtroen sier at det skjer mirakler i naturen som forevife Jesus Kristus. Det ble også antatt at vann ble til blod som hadde mirakuløse egenskaper.
En prosesjon med Judosz finner sted hvert langfredag og påskeaften. Prosesjonen går gjennom gatene i byen med en tre meter halmdukke – Judosz. Beboere og barn følger en halmdukke. Prosesjonen begynner og slutter ved brannstasjonen, og på påskeaften blir en dukke brent der. I følge tradisjonen, sammen med Judosz dør ondskap som vil skade byen og dens innbyggere. Deltakerne drikker tatarczówka på langfredag. Tatarczówka er en beisk regional alkohol basert på kalmus. Prosesjonen er et tegn på fordømmelse av Judas ‘svik.
Velsignelse av mat
En påskekurv med mat tilberedes på påskeaften. I Schlesien kaller vi det Świynconka. Men hva er i påskekurven? Dekorerte egg – et symbol på gjenfødelse og liv Salt – et symbol på rensing Kjøtt – et symbol på helse Pepperrot – et symbol på styrke Brød – symbolet på Jesus Kurven har også en kake i form av lam- og murzin.
Murzin er en karakteristisk påskerett. Så vidt jeg vet lages det bare i Schlesien. I Cieszyn Schlesien kalles det murzin, i Opole – szołder, i Katowice – szczodre eller soder og i Racibórz – chleb z myszą (nor. brød med en mus). Det er pølser bakt i deig (lik pizzadeig). Det ser litt rart ut, men det er veldig velsmakende. Familien min lager fortsatt murzin til påske.
Påskegaver
I første påskedag får folk små gaver (f.eks. godteri) som innbringer kaninen. Barn ser vanligvis etter gaver i hagene.
Hvordan tilbringer dere karantene? Jeg håper dere er frisk. Nå skal vi være hjemme og vi har muligheten til å gjøre ting vi aldri har hatt tid til. Vi prøver nye ting, lærer nye språk og ser på filmer og TV-serier. Hvis du har Netflix, har jeg laget en liste over polske filmer og serier du kan se (takk Netflix for hjelp!). Skriv ” polish movies & TV” og du bør se disse filmene. Husk at dette ikke er en permanent liste og filmer og serier ofte vil endres.
Serier:
1983 (2018)
filmsjanger: thriller
Den eneste polske Netflix-produksjonen. Hva ville skje hvis jernteppet ikke falt?
Ultraviolet (2017-)
filmsjanger: krim
Ultraviolet-gruppen (amatørdetektiver) prøver å finne løsninger på forskjellige drap. Du må vite at jeg ikke er tilhenger av polske produksjoner, men jeg liker virkelig denne serien, og jeg håper den blir neste sesong.
Fortsettelse av filmen Kobiety Mafii. Filmen handler om mafia og narkotika. Veldig vulgært. Regissøren er Patryk Vega, som er veldig populær i Polen. Jeg liker ikke, men polakkene ser gjerne filmene hans. Ser dere den mannen til høyre? Ja, det er Arturito fra La casa de papel!
En kortfilm (33 minutter) filmatisering av den berømte copypasten om en far som er fiskefanatiker.
Twój Vincent (2017)
filmsjanger: animasjon/drama/krim
En vakker film som viser historien om Vincent van Gogh. Filmen er laget i samme stil som van Goghs maleri. Polsk samarbeid med Storbritannia. Den ble nominert til en Oscar. Jeg anbefaler deg å se denne filmen.
Ucieczka z Kina „Wolność” (1990)
filmsjanger: drama/psykologisk
Seerne ser filmen “Jutrzenka” på Wolność kino. Visningen blir avbrutt av en uvanlig hendelse.
Vi feirer påske om ca. 3 uker! Jeg vet at nordmenn er vant til å tilbringe den ute på fjellene eller hytta, men sånt er livet, i år sitter alle av oss hjemme. Man har altså nok tid til å forberede seg skikkelig. Hvis man tilbringer påske hjemme, er det viktig i Polen å ha relevant påskepynt innendørs. Målet er å ha den forfriskende følelsen av kommende vår inne. Det er mange som pleier å lage pynten selv, særlig når det er barn i familien. Det er en kjempefin måte å bruke tid sammen på. Prøv å vekke din kreativitet!
Det viktigste påskesymbolet – EGG!
Som påskesymboler, som brukes i påskepynt, betraktes det først og fremst egg. Egget er symbolet på evighet og fruktbarhet, som har med nytt liv, håp og frelse å gjøre. I gamle dager brukte man egg som påskegave. Hvorfor? Man måtte produsere maten selv. Og det var ikke så lett å tilføre kroppen alle viktige næringsstoffer om vinteren da det var veldig kaldt og uten fornuftig matrasjonering var det vanskelig å overleve. Egg er en viktig kilde til næringsstoffer. Etter den lange og krevende vinteren, kunne det ha vært den beste gaven – både i den symbolske og praktiske forstanden. Denne symbolikken overlevde til i dag. Derfor bruker man egg til å pynte sitt hus i påsketida.
Man kan enten pynte kokte egg, eller lage et lite hull på to “poler” av eggeskallet og blåse egget ut med å blåse gjennom en av de hullene. Man må legge eggeskallet til tørk og etterpå pynte det. Et slik eggeskall heter “wydmuszka” på polsk. Det er mange måter å dekorere det på.
Vil du få vite hvordan man lager <<pisanki>>? Sjekk følgende videoer (med engelske undertekster):
Teknikken “decoupage” øker i popularitet i Polen. Man pynter ulike ting med bruk av servietter. Serviettene er enten fargerike eller har forskjellige mønstre på seg. De gir man store muligheter til å skape noe nytt. Det krever imidlertid litt mer – både utstyr og kunnskap. Sjekk videoer og bilder nedenfor! Les nøye videoens beskrivelse, der finner du ekstra tips og alt om hva man trenger til å begynne med decoupage.
Når det er snakk om silketråd, er det alltid på mote å sy noe selv. Påskemotiver passer godt til en slik aktivitet. Husk å bruke vårlige farger som gult, grønt og pastellfarger 🙂
Hvis man vil dekorere dør eller bord, kan man også bruke noe som minner oss litt om juletida, altså krans. Påskekrans vil imidlertid bestå av andre elementer. Istedenfor grankvister, kongler og lys bruker man gjerne spirende løv, blomster, små egg, fjær, harefigurer o.l.
Det er alltid på mote å ha vårblomster hjemme. Mest populære blant dem er påskelilje, stemorsblomster, forsythia, tulipaner, bjørkekvister, kirsebærgrener og blåbærlyng. Gåsunger er også noe som er alltid på mote!