Nylig skrev jeg til dere om begynnelsen av andre verdenskrig. 1. september angrep nazistene Polen. 1939, særlig september, var veldig vanskelig for polakkene. På den ene siden angrepet fra nazistene, og på den andre siden angrepet fra sovjettene.
17 september angrep Sovjet (Røde Hær) Polen uten å erklære krig. Du må vite at Polen hadde en ikke-angrepspakt med Sovjetunionen frem til 1945. Og den pakten ble brutt. Angrepet på Polen var en del av den hemmelige Molotov-Ribbentrop-pakten, avsluttet av Tyskland og Russland før utbruddet av andre verdenskrig.
Russerne angrep klokka 6. De introduserte over 4000 stridsvogner, 1800 fly og nesten 2 millioner soldater til Polen. Polakkene hadde bare over 300 000 soldater.
Polen ble fullstendig overrasket over aggresjonen til den røde hæren. I sovjetisk propaganda ble Polen fremstilt som et fascistisk land. Sovjetisk propaganda snakket om aggresjonen mot Polen som en “frigjøringsexpedisjon” til forsvar for “folket i det vestlige Ukraina og det vestlige Hviterussland”.
Mer enn halvparten av Polens territorium var under sovjetisk okkupasjon og den vestlige delen under tysk okkupasjon. Fortsatt under krigen og etter den prøvde noen å rettferdiggjøre sovjettene. De mente det var nødvendig å redde Sovjetunionen fra angrep fra nazistene. Ifølge historikere, disse forsøkene er ubegrunnet.
Sovjetunionens angrep på Polen førte til masseforfølgelse av nasjonalitet, arrestasjoner, sending til konsentrasjonsleirer, henrettelser og deportasjoner. Over 200 000 polakker ble arrestert – offiserer, politimenn, grunneiere og advokater. Innbyggerne i den andre polske republikken ble tvunget til å godta sovjetisk statsborgerskap. Omtrent 1 million 350 tusen polakker ble sendt til Sibir; omtrent 22 500 offiserer og politimenn ble drept i Katyn, Kharkiv og Tver.
