September er denne måneden som minner polakker ofte om den andre verdenskrig. Derfor er det kanskje relevant å bruke denne anledningen for å formidle kunnskap om denne krigen både blant polakker og utlendinger. I dette innlegget vil jeg presentere et museum som ikke nødvendigvis kan betraktes som stor, fargerik turistattraksjon, men et minnested som har som mål å være vitne til dramatisk historie av den andre verdenskrig og advare mot ekstremisme og ideologisk ufeilbarlighet. Velkommen til Museum Stutthof – museum for nazi-tysk konsentrasjons-og tilintetgjørelsesleir Stutthof i Sztutowo.
Stutthof som konsentrasjons-og tilintetgjørelsesleir
Bare 40 kilometer øst for Gdańsk ligger det en stor landsby – Sztutowo. Rett etter at den andre verdskrig hadde utbrutt den 1. september 1939 ble det opprettet en leir der. I begynnelsen skulle det være en plass der nazi-tyskere ville løse polakksspørsmål i området av Pomorze Gdańskie – historisk region som som ble betraktet av tyskere som opprinnelig tysk. Allerede før krigen hadde det blitt bestemt hvem bør havne i leiren så fort som mulig for å ikke hindre fullføring av deres planer om å å bli kvitt polakker i Gdańsk. De farligste var intelligens og politiske motstandere. Den første transporten med fanger kom til leiren den 2. september 1939. Det var ca. 150 personer – polakker og jøder. Disse som ikke ble drept i begynnelsen, måtte jobbe hardt.
Hittil året 1942 ble Stutthof en lokal leir tilrettelagt hovedsakelig for polakker og jøder fra det nærmeste området, men etter at den hadde blitt besøkt av Heinrich Himmler, ble det bestemt at den kan bli konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleir styrt av SS. Da begynte det å strømme fanger fra ulike deler av Polen og Europa til Stutthof. I løpet av 5 år ble det registrert ca. 110 000 fanger fra 28 land bl.a. fra Tsjekkia, Tyskland, Frankrike og Norge.
Livet i konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren var ubegripelig vanskelig. Man kan ikke snakke enda om at fangenes viktigste, fysiologiske behov var dekket. Det var enten for kaldt eller for varmt, mat var det ikke mye av og dens kvalitet er vanskelig å sammenligne med dagens standarder. Klær man bruke var “universelle” og man måtte bruke dem uavhengig av været. Man sultet, frøs, led av mange sykdommer og stor trauma. Når det gjelder terror, var det først henrettelser som ble utført med bruk av våpen. Etter en stund ble det så mange fanger i leiren at nazister bestemte å bruke mer “praktiske” metoder, altså gasskamre.
Det var ikke mye som ble igjen etter de døde. Skor viser, mye bedre enn tall, hvor stort og tragisk fenomen var det.
Stutthof som museum
Museum Stutthof i Sztutowo ble opprettet den 12. mars 1962 på grunn av initiativet til de fangene som greide å overleve oppholdet i leiren. Målet var å gi andre generasjoner en sjanse til å huske på at denne leiren var ved siden av Auschwitz et sted der tusener av mennesker døde på grunn av nazi-tysk terror og ideologi, og først og fremst til minne om alle dens ofre.
I et vitenskapelig perspektiv er det et ganske rikt museum, særlig på arkivalier. Arealet er på ca. 20 ha og det man kan se der i dag er SS-hovedkvarter, gammel leir, drivhus og gasskammer. Det ble også gjenoppbygget krematorium som en del av minnestedet. Man besøker altså både steder der folk levde og der folk døde.
I tillegg til fast utstilling arrangeres det ofte temporære utstillinger. I løpet av sightseeing kan man også se på filmer som ble laget til minne om martyrer fra den andre verdenskrig. For å se filmer må man kjøpe en billett som koster 5 zloty. For å samle mer kunnskap besøk museet i Sztutowo!
Viktige informasjoner
Først beliggenhet – avhengig av hvilken vei man velger kan det være ca. 40-65 kilometers kjøring fra Gdańsk.
Adgang
Gratis
Åpningstider
- mai – 30. september fra kl. 9.00-17.00
- oktober – 30. april fra kl. 7.00-15.00
Guide
Tilgjengelige språk: polsk, engelsk, tysk
Pris for 1,5 timers tur: polsk – 90 zloty/ engelsk, tysk – 180 zloty
Pris for 2 timers tur: polsk – 110 zloty/ engelsk, tysk – 220 zloty
Man kan ta bilder gratis, men bare for egen bruk. Hvis man ønsker å ta bilder for å publisere dem eller bruke i annonser, må man få direktørens tillatelse.
Bilder, som ble brukt i teksten, kommer fra museets offisielt nettsted.
Natalia Mazur-Rodak
