Grunnlovsdagen i Polen- 3. mai

I dag feirer vi en viktig dag i polsk historie. 3. mai 1791 ble grunnloven vedtatt. Det er den første konstitusjonen i Europa og den tredje i verden (noen sier den andre).

Forfatningen av 3. mai 1791 var en konstitusjon som ble vedtatt av Polen-Litauen den 3. mai 1791 i Kongeslottet i Warszawa og deretter vedtatt av nasjonalforsamlingen Sejm. Som minne om denne konstitusjonen ble 3. mai utpekt til Polens nasjonaldag. Polen-Lituaen var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569. Samveldet eksisterte til 1795.

Grunnloven var i kraft bare i 14 måneder (Polen-Litauens tre delinger- Polen-Litauen ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike 1772-1795), men det var en stor prestasjon for den polske nasjonen, som ønsket å opprettholde statens uavhengighet og sikre muligheten for økonomisk og politisk utvikling av landet. Det var et symbol på jakten på uavhengighet under partisjonene.

Under Polen-Litauens tre delinger var feiringen av 3. mai forbudt. Etter å ha gjenvunnet uavhengighet i 1918 ble denne dagen ansett som en nasjonal høytid. Etter andre verdenskrig ble det forbudt igjen. Feiringen begynte igjen i 1981, og den offisielle festen gikk tilbake i drift i 1990.

Hva grunnloven ga oss:

Den tredelte maktdelingen: en lovgivende, en utøvende og en dømmende.
Konstitusjonelt monarki.
Tonasjonsrepublikken (Polen og Litauen) ble oppløst og Rzeczpospolita Polska (Republikken Polen) ble grunnlagt.
Kansellering av Liberum veto (Liberumveto- om en representant la ned et liberum veto ble parlamentet oppløst og alle lover og vedtak parlamentet hadde gjort ble opphevet).
En spesiell Seym skulle møtes hvert 25. år og muligens endre grunnloven.
Allmue (bønder) fikk rettigheter, som en formell del av nasjonen.
Katolisisme ble hovedreligionen, men religiøs toleranse ble også opprettholdt.