Grunnlovsdagen i Polen

Snart kommer det 3. mai: en av de aller viktigste datoer i Polens historie. Men hvorfor er den så spesiell?

Den 3. mai 1791 ble Polens grunnlov vedtatt og for oss er det virkelig noe å være stolt av, for det er den første grunnloven i moderne Europa og den andre i verden. 🙂

BTlggU1lOjR
 

Litt historie
Den polske konstitusjonen ble vedtatt den 3. mai 1791 av Polen-Litauen i Kongeslottet i Warszawa og senere vedtatt av nasjonalforsamlingen Sejm. Grunnloven introduserte mange viktige endringer, f.eks. innførte en maktfordeling og anga at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Den også avgrenset juridiske immuniteter og privilegier til adelsmennene og for første gang i den polske historien ble de polske bøndene en formell del av nasjonen. Frie valg var erstattet av arvelig makt og Tonasjonsrepublikken, som inntil da besto av Polen og Litauen, ble oppløst og Rzeczpospolita Polska ble skapt i stedet. Som minne om denne konstitusjonen ble 3. mai utpekt til Polens nasjonaldag.

I løpet av den andre verdenskrig under den tyske og sovjetiske okkupasjonen var feiringen av nasjonaldagen forbudt. Det var ikke før 1981, etter det systemiske gjennombruddet, at de polske myndighetene tillot 3. mai feiringer.

 

BToWyeUlVzq

 

BToDczjgXRt

Patriotiske symboler
Tegn på at vi elsker denne dagen er synlige allesteds. Overalt dominerer det bare to farger: hvitt og rødt 🙂 Om kvelden er noen bygninger opplyst i nasjonale farger (f.eks. Presidentpalasset  eller Kultur- og vitenskapspalasset i Warszawa), blomster i parker er ofte plantet på en spesiell måte og også i husene bakes det forskjellige spesielle bakverk.
 

BbrQJZZjkVV
 
BTn1BntgW_Y
 
Bh_nOsOFHgC

‘Majówka’ – hva er det egentlig?
Den polske grunnlovsdagen er en offentlig fridag. Grunnlovsdagen forekommer sammen med Arbeidets Dagen (1. mai) som er også en fridag, og da er det yndlingstiden til alle for å ta fri fra jobben resten av uka og dra på en lengre ferie. Denne langhelgen i mai heter nettopp slik: ‘majówka’ 🙂 Det er et veldig populært begrep og alle bruker det når fritiden kommer.

—-> Det er også lurt å bemerke at de fleste av butikkene skal holde stengt på 1. mai (Arbeidets Dagen) og 3. mai (Grunnlovsdagen), så  kanskje det er verdt å kjøpe alle de nødvendige varene dagen før!
 

BTlw_Qbgou9

Feiringer av 3. mai oppstår av spennende parader, marsjer, taler og andre arrangementer slik som f.eks. Grunnlovsdagen-løpet.
For dere som skal være i hovedstaden på denne tiden anbefaler vi å se nærmere på denne uvanlige hendelsen som inneholder nesten 7000 deltakere! I dette året Grunnlovsdagen-løpet begynner 3. mai kl. 11 i Warszawa på ul. Hopfera.

 

BE6kReIlAkC

 

BTq5SlngX9w
 
Bg3C5HaDR1n
 

BTyXftxD9D2

 

BTk70-xgMkw
 

I forbindelse med 3. mai arrangeres det parader ikke bare i Polen, men også over hele verden. F.eks. slik ser feiringer ut i Chicago, USA 🙂

 

BT0DCFflUPh

 

BTpNGdEFm1v

Sist, men ikke minst – musikk.
På grunnlovsdagen holdes det mange patriotiske konserter. Her kan dere høre på noe av de polske patriotiske sangene som er fremført av polske vokalister 🙂
 

 
gRu39mihWZQ
 

Noen bilder i innlegget er delt fra forskjellige Instagram-kontoer. Klikk på bilder for å se Instagram-profiler. 

10 regionale retter fra Polen

Polsk mattradisjon er et interessant tema. Gjennom tidene ble den påvirket av landets stormfull historie, særlig Polens tre delinger, derfor er det en mosaikk av ulike kulturer. Selve navnene på noen retter er et bra bevis på dette – vi spiser russiske pierogi eller en ukrainsk rødbetsuppe og begge disse anses for å være en tradisjonell polsk mat. På grunn av forskjellige påvirkninger i forskjellige deler av landet, finnes det ganske få retter som er like populær over hele landet. Mattradisjonen varierer fra region til region og noen ganger oppstår det uenigheter om hvor stammer en bestemt rett opprinnelig fra, hvordan man bør kalle den eller hva som er den riktigste måte å lage den på.

pixabay
AdobeStock

Her er de 10 eksemplene på de tradisjonelle rettene som kommer fra ulike regioner av Polen:

1. Szare kluski – potetrett fra Stor-Polen
Både Stor-Polen og dens hovedstad – Poznań assosieres mest med poteter. Det er ikke rart fordi denne grønnsaken er faktisk veldig populær i regionen og danner et grunnlag for mange av de tradisjonelle matrettene. Det gjelder også Szare kluski som er små biter av deig lagd av revet rå poteter, mel og egg, og kokt i saltet vann. De serveres oftest med stykker av røkt flesk stekt med løk. Man spiser dem ofte med stekt fermentert kål.

BdxoWSYFsMq

2. Kwaśnica – en suppe fra Det polske fjellet
De som har vært i polske fjellregioner har sannsynligvis smakt Oscypek – en røkt ost, laget av sauemelk. Den er utvilsom en av de symbolene på det polske fjellet, men maten fra den regionen er mye mer variert. Blant de suppene er Kwaśnica veldig populær, særlig i Podhale-regionen (området i Tatrafjellene). Suppen lages av fermentert kål, ribber og forskjellige krydder. Det finnes ikke bare én riktig måte å lage den på. Du kan få ulike oppskrifter i hvert hus i Podhale og alle du spør vil hevde at de lager den beste Kwaśnica.

BZ_ReSLgQeH

3. Moskole
En annen rett fra Podhale-regionen. Moskole er en type pannekaker av potetmos og mel stekt på takke. Slik som med Kwaśnica, finnes det forskjellige oppskrifter og noen bruker også gjær, bakepulver, egg eller kulturmelk. Man spiser dem vanligvis med hvitløksmør eller bryndza – en tradisjonell løpefelt ost lagd av sauemelk. Moskole kan serveres varmt eller kaldt.

_ELOUaqBoV
BV6Q-AaFpxk

4. Sild fra Østersjøen
Kaszuby og Pommern-regionen ligger ved Østersjøen og er også rike på innsjøer. Derfor var fisk en av de mest populære varene, selv om man spiste også mye potetretter eller gåsekjøtt. Sildretter kan lages på forskjellige måter. For eksempel sild med fløte servert med poteter er ganske utbredt. Sild med tomatsaus som stammer fra Kaszuby-regionen ble populær i de andre delene av landet, også som julemat.

BbxRmA6FYeg
BdGdHAthO87

5. Kartacze
Mattradisjon fra det nordøstlig Polen ble formet under påvirkning fra Litauen, Hviterussland, Østerrike-Ungarn eller Jødisk matkultur. Den er altså ganske variert og interessant. Kartacze, eller Cepeliny, som de heter i Litauen hvor retten stammer fra, er store ovale deigboller lagt av poteter. Vanligvis er de fylt med kjøttdeig, men noen ganger kan fylling istedenfor inneholde sopp, fermentert kål eller ost.

BZ9IPfkgusD
Ba4HaPMl2ZA

6. Kluski śląskie
En annen potetrett, men den gang stammer den fra Schlesien. Kluski śląskie er likevel ganske populær i hele landet. Man lager den med poteter, potetmel og noen ganger også egg. Det som er mest karakteristisk ved retten er formen – små boller med et hull i midten. De spises ofte med saus og kjøttretter eller forskjellige typer kål.

View this post on Instagram

Hello #podlasie

A post shared by marta śliwicka (@sliwkamarta) on

BdphlVcBopw

 

7. Chłodnik litewski
Selv om den har Litauen i navnet er den populær også i Polen, særlig i nordøstlige delen av landet. Den er en kald sommersuppe som lages ved å røre rødbeter med kulturmelk, kefir, jogurt eller kjernemelk. Man tillegger også forskjellige råe grønnsaker som agurk, grasløk eller dill. Den blir ofte servert med egg.

View this post on Instagram

😋Chłodnik z botwinki…z mozzarellą i jajkiem – taki lubię najbardziej. A Wy lubicie chłodniki czy zupy tylko na cipeło??🙂 . Składniki: ✔pęczek botwinki ✔pęczek rzodkiewki ✔1 ogórek szklarniowy ✔pęczek szczypiorku ✔pęczek koperku ✔2 kefiry naturalne po 380g ✔2 kulki mozzarelli ✔do podania gotowane jajko ✔sól, pieprz, ocet do smaku ( ja dałam 5 łyżek jabłkowego) Botwinkę poktoić, zalać wodą i gotować około 15 minut. Po ostygnięciu dodać pozostałe składniki i wymieszać. Mozzatellę pokroić w kosteczkę. Do podania ugotowane na twardo jajko. . Smacznego😋😉 . . . . . . . . . #obiad#chłodniklitewski#chłodnikzbotwinki#chłodnik#pysznedanie#pyszne#zdrowegotowanie#wiemcojem#zdrowenawyki#fitprzepisy#łatwyprzepis#szybkiedanie#szybkiegotowanie#łatwyprzepis#fitrecipes#delicious#fitobiad#kochamgotować#fitdieta#homemade#easydinner#dinner#pyszne#healthyfood#smacznie#zdrowojem#zdrowadieta#zdroweodżywianie#tasty#foodphotography

A post shared by Zdrowe Nawyki Ania Komisarczyk (@zdrowe.nawyki) on

3YmfU5nNFF

8. Fuczki
En rett som er populær i Bieszczadene er et resultat av påvirkning fra Lemkeres kultur. Fuczki er ganske interessant. De ser ut litt som pannekaker og man lager dem faktisk av pannekakedeig men hovedingrediensen er en fermentert kål. Man kan spise dem med fløte eller hvitløksaus men også med kjøtt eller fisk.

BLnaIvbjcEg
BRgGqD6A0Ti

9. Pierekaczewnik
Sannsynligvis er den en mest unik rett på denne listen. Den er tradisjonell blant en tatarisk minoritet som bor i den østlige delen av Polen. Det er ikke lett å lage Pierekaczenik. Man må kjevle pastadeig for å ha et veldig tynt lag, deretter smører man det med fylling som kan være enten søt eller salt. Til slutt ruller man alt sammen, lager en spiral og baker. Retten er beskyttet av EU som en regional og tradisjonell produkt.

BVCkxQXF2x5
Ba8nfF8gsT2

10. Sękacz
Vi avslutter med en dessert. Sękacz er en kake som lages av en type pisket masse. Den viktigste er det karakteristiske utseendet som man får ved å steke deigen på et rotende spidd over åpen ild. Kaken ser litt ut som en trestamme, derfor fikk den sitt polsk navn fra kvist. I dag lager man den også i Tyskland, Ungarn eller Litauen. I Polen er Sękacz mest populær i det nordøstlig Polen og i Kaszuby-regionen. Det er ukjent hvor komme desserten opprinnelig fra, med det er ingen tvil om at den smaker veldig godt!

BWDc0ZpjS6R
BYi0mQjDOx5

Marta Brok

Noen bilder i innlegget er delt fra forskjellige Instagram-kontoer. Klikk på bilder for å se Instagram-profiler. 

Historisk sett – polsk karneval i fortid og nåtid

I verden assosieres det karneval hovedsakelig med Brasil, som er kjent fra de største gateparadene med lys, dans og sang, eller Venezia der det organiseres berømte kostymeballer. Det betyr imidlertid ikke at folk i andre land ikke har sine egne tradisjoner, som er tegn på feiring av denne perioden. Iblant kan de være ganske overraskende og morsomme. I den kristne tradisjonen er karneval en festetid mellom jul og fasteperiode. Den begynner 6. januar og varer til askeonsdag. Hvordan feiret man karneval i Polen i gamle dager og hvor mye av de karnevaltradisjonene har overlevd til i dag?

donut with carnival decoration

Bildet: Fotolia

Viktige dager
Karneval var i Polen en viktig periode. Folk kunne besøke hverandre ofte, synge, prate og feste sammen. Det var imidlerti viktig å  huske at man ikke må feste den 6. januar – Helligtrekongersdag og den 2. februar, som i Polen heter Matki Boskiej Gromnicznej. Denne dager tenner man stearinlys i kirkene. I fortida trodde man at dette lyset har magisk kraft og vil beskytte huset mot storm og uvær samt mennesker og dyr mot ulike farer. I dag kommer også mange i kirkene for å få seg hellig lys hjem. Symbolet for denne dagen er Jomfru Maria med stearinlys som heter gromnica.

BP_HAuTgSnV


Michał Elwiro Andriolli [Public domain], via Wikimedia Commons

Kalas, sang og hestekjøring
Karneval var en viktig periode for overklassen. På grunn av mange møter kunne unge kvinner lete etter mannen blant menn fra andre rike familier. Det var også viktig å være en god danser for å skaffe seg kone. Man pleide også å feste ute ved bålet. Hestekjøring var en av de mest populære attraksjoner da og akkurat dette har overlevd til i dag. Det eneste problemet kan være mangel på snøen.

BdAWLokgavg
Bd5vobegaoO

Handelskvinners fest i Kraków
Fett torsdag var en spesiell dag i Kraków i gamle dager. Ikke bare på grunn av søte spesialiteter som man kunne lese om i teksten Hva i all verden er Tlusty Czwartek? men også fordi det var en stor fest som alle haldelskvinner kunne delta. Den het comber. Fra morgen til kveld kunne man se handelskvinner som danset, spiste søte boller og  drakk alkohol på gatene. Under denne festen kunne de jakte på menn som har gått forbi. De kunne fange en mann og feste ham f.eks. til et tre. Får å bli frigjort måtte han kysse alle de kvinnene eller betale for friheten med vodka. Den slags feiring ble forbudt i 1846.

Bc7v6efFyLu
BarZu-vHyfs

I dag er comber et vanlig møte for kvinner i en pub eller på en restaurant. Den arrangeres hovedsakelig sør i Polen.    

På tur med <<geiten>>
I gamle dager var det vanlig på landsbygda å gå på tur med geiten. Det var en person kledd ut som en geit som skulle vandre sammen med sine kamerater kledde ut som en stork, en urokse og en hest fra hjem til hjem. Deres oppgave var å minne alle at karnevalen tar slutt snart og ønske naboer alt beste for den kommende fasteperioden.

BQ36eUChbSG

Det var altså den siste muligheten for å feire, glede seg og synge sammen. Det var en tradisjon som hadde mange varianter i ulike deler av landet. Ved siden av nevnte skikkelser kunne man møte fanden, døden, bjørnen eller feieren. Den siste er i polsk tradisjon et symbol for lykke. Man kunne også bruke en geitdukke for å symbolisere dyret. Slikt blir presenteret turen med geiten av Museet for den masoviske landsbygda og Statens Etnografiske Museum. I dag er det fortsatt populært på landet.

BcuHUjKh33v
BcuHNr1BgVQ
Bd0MBALhLSL
BdfkwEph6Xk

Natalia Mazur

 

Noen bilder i innlegget er delt fra forskjellige Instagram-kontoer. Klikk på bilder for å se Instagram-profiler. 

Bestemors beste, polske juleoppskrifter – til verks!

Pinnekjøtt eller lutefisk er uten tvil viktige, tradisjonelle og smakfulle retter som må finne sin plass på norske bord på julaften. Men hvilken skade kan det gjøre å prøve noe nytt? Her er det 3 polske klassikere som kan gjøre julen deres spesiell!

Bildet: Fotolia

1) Pierogi z grzybami (Kokte piroger med sopper)

Bc_IBz3nMQt

Vi skriver ofte om pierogi på bloggen, fordi polakker elsker dem. Derfor er de også en viktig rett på julaften. Pierogi likner litt på ravioli, men deigen og fyllen er forskjellig. Det er mange typer man kan lage. Etter min mening er pierogi beste med sopp, som man har plukket opp i skoger i løpet av høsten. Her er en oppskrift på en liten porsjon for ca. 25 stykker pierogi.

Ingredienser:

Deig:

  • 300 g hvetemel
  • ½ ss smør
  • kokt vann 150-200 ml
  • 1 egg
  • ½ ts salt

Farse:

  • 150 g tørkede sopper
  • 1 lite løk
  • olje
  • litt salt og pepper

Fremgangsmåte:

Bc9-jqAlro7

Det er best å tilberede sopp dagen før. Legg dem i bløt natten over, rikelig med kaldt vann. Neste dag kok dem til de blir myke og tøm vannet ut. Så hakk løket og stek det med olje til den blir karmellisert. Hakk sopper også og tilsett dem til løket på stekepannen sammen med pepper og salt. Bland alt sammen. Hvis sopper er altfor våtte, må du steke alt litt lengre.

BcvBHMMg5s6

Når farse er ferdig, må man tilberede deig. Bland hvetemel med salt og gjør et lite hull på toppen av denne blandingen. Tilsett egg og vann i små porsjoner og rør den sammen til en glatt, ikke for klissete deig.

Bc-meS5lX2X
BGh7QQKiuK5

Ta en del av deigen og kjevl den ut. Så trenger du å snitte små sirkler. Du kan gjøre det med bruk av glass.

BJeS6KNgRBm
BY4I80Agvaw

Pass på at resten av deigen er dekket med en ren klut. Ellers tørkes deigen fort. Legg litt farse på hver sirkel og klistr den, slik at du får en liten ?pose?.

BdAFiDgACCJ
Bc_yeEGguU5
Bc2eYJbhE4g

Kok dem i saltig vann 3-5 minutter. Server med karmellisert løk og persille.

Bb0dnJlheHa
Bc9RYSYDtK1

Dagen etter kan du steke dem. Smaker også perfekt!

Bc_qSd2n03C

2) Bigos (Kålgryte med pølse)
Bigos betraktes som en ordentlig rett, som kan holde man mett lenge. Den passer godt til de kalde dagene, som vi opplever om vinteren. Denne retten inneholder kjøtt. Det betyr at polakker ville ikke spise den på julaften, når vi gir avkall på kjøtt, men først 25. desember.

Ingredienser:

  • 2,5 kg surkål (du finner den i internasjonale butikker i Norge)
  • ½ hodekål
  • 500 g bacon
  • 1 kg svinekjøtt
  • 500 g biff
  • 4 pølser
  • 4 løk
  • en håndfull tørkede sopper
  • en håndfull rosiner
  • 4 epler
  • 5 tomater
  • tomatpure
  • 4 stk. laurbærblad
  • 6 stk. allehånde
  • 5 stk. einerbær
  • 1 ss merian
  • 1 ss paprikapulver
  • salt, pepper
  • 1 glass tørr vin

Fremgangsmåte:

Skjær surkål i små biter, legg den i en stor gryte og tapp 1,5 liter vann i den. Skjær også fersk kål og bland den i gryten.

Bc5B1N4BIrD

Hakk løk og skjær pølse. Stek dem først i olje eller smult og sett til gryten. Gjør akkurat det samme med svinekjøtt, bacon og biff, stek og sett i gryten.

Bc-YD-NjpHo

Tilsett skåldete, skrelte tomater og skrelte, skjærte epler. Bruk krydder: allehånde, einerbær, laurbærblad, tørkede plommer og rosiner. Kokk på moderat varme med lokk. Husk å røre gryten av og til.

Bc5Pf2ZDlQt

Tilsett vin etter én time. Kokk gryten fortsatt og etter den andre timen tilsett pepper, salt, paprikapulver, merian og tomatpure. Til sammen kan alt dette kokes i ca. 4 timer på moderat varme. Det er viktig å røre gryten regelmessig. Man kan spise bigos allerede etter 4 timer, men det smaker best dagen etter.

Bc62LqrgNWY
Bc-RUEQgcDH

3) Piernik (Tradisjonell julekake med pepperkakekrydder)

Bc9n5mZjm2K

Nå er det tid for noe søtt! Piernik betraktes som en ?julekake? i Polen. Den er intens i smaken og inneholder mye kalorier, men en gang i året burde det ikke være et stort problem. Denne kaken her er lett å tilberede. Til verks!

Ingredienser:

  • 200 g smør
  • 4 ss honning
  • 180 g brun sukker
  • 4 egg
  • 180 g hvetemel
  • ½ ts bakepulver
  • ½ ts natron
  • 25 g kakao
  • 20 g blanding av pepperkakekrydder
  • 1 ts kanel
  • 1 ts malt ingefær
  • 1 plommesyltetøyglass (ca 400 g)

Ingredienser til sjokoladeglasur:

  • 50 g melkesjokolade
  • 50 g mørk sjokolade
  • 2 ss kremfløte

For å lage pepperkakekrydder trenger du: 50 g kanel, 20 g malt ingefær, 15 g malt kardemomme, 15 stk. kryddernellik, 5 stk. stjerneanis, 10 g pepper, 10 g muskat, 10 g allehånde. Knus alle ingredienser i mel og bland dem, da får du din egen, hjemlaget pepperkakekrydder.

Bc4TVZCHjLz

Fremgangsmåte:

Sett ovnen på 180°. Bland smør, honning og sukker med bruk av mikser. I en annen bolle pisk egg og miks dem. Separat bland hvetemel, kakao, natron, bakepulver. Tilsett egg og tørre ingrendienser på skift til smørblandingen. Etterpå tilsett ca. 200g plommesyltetøy og rør sammen.

Bc__4b-neVB

Hell røren i en bakepapirkledd firkantform (22 x 10 cm). Stek kaken midt i ovnen i minst 40 minutter.

Etter å ha bakt kaken skjær den minst i to lag. Smør innedeler med resten av plommesyltetøy og sett dem sammen.

BcWg8VGAcZM
Bc0ZuK7nXty
Bc2ye1fldSw

Sjokoladeglasur: Bland alle ingrediensene i en liten kasserolle og oppløs dem til en glatt glasur. Strykes på kaken når den er varm. Pynt etter ønske.

BdACeXegOqr

God, smakfull jul 😉

Natalia Mazur

Noen bilder i innlegget er delt fra forskjellige Instagram-kontoer. Klikk på bilder for å se Instagram-profiler. 

Polske juletradisjoner

Jul i Polen ser litt annerledes ut enn i Norge, men det som er felles for oss er sikkert at… vi elsker denne tiden! Fantastisk mat, god atmosfære, familie, julegaver, fred og ro… alt dette gjør at jul er en helt unik tid. Er du nysgjerrig på hvordan vi feirer denne tiden i Polen? 🙂

traditional christmas eve wafers on plate with hay

Bildet: Fotolia

I Polen har vi veldig mange tradisjoner knyttet til jul – og særlig til julaften. Mange av dem kan være litt overraskende for personer fra andre land, men jeg synes at det er disse små tradisjonene som gjør juletiden så spennende. 

Mange venter med å spise kveldsmat på julaften for den første stjernen på himmelen. Denne tradisjonen er knyttet til den bibelske historien om de tre vise menn som fulgte Betlehemsstjernen. Derfor begynner de fleste å feire omtrent klokka 16:00-17:00 – i desember blir det mørkt i Polen ganske tidlig (men ikke så tidlig som i Norge!).

Det som kan være litt overraskende for nordmenn er at i Polen spises det ingen kjøtt på julaften. 24. desember er derfor et paradis for vegetarianer! 🙂 Det er også en tradisjon å ha 12 retter på julaften – og smake på alle av dem! 🙂 
Les mer om julemat i Polen her

Family meeting over Christmas table

Bildet: Fotolia

Men det er flere ting som kan overraske dem som aldri har vært på julaften i Polen.

Visste dere at polakker legger høy under duken på julaften? Grunnen til det er ganske åpenbar – Jesusbarnet ble lagt i en krybbe og i krybben var det… høy. I gamle dager var det også vanlig å legge høy i hjørnene av huset. Mange trodde på at det vil sikre en god avling i det kommende året.

Og vet dere hva opłatek er? I de fleste polske familier bryter man av hver sin lille del av opłatek og skjenker den til hverandre sammen med en velsignelse. Denne brødsbrytelsen og utvekslingen av velsignelser er uttrykk for tilgivelse mellom to mennesker og skal minne familiemedlemmene om Gud og om julens og familiens betydning. Jeg synes at det å dele oplatek er en veldig viktig og helt magisk tradisjon. 🙂 
 

Bbw3NAXgGPs
 

En annen polsk tradisjon er å dekke på til en ekstra person – en uventet gjest. Selv om uventede gjester besøker polske familier nesten aldri på julaften er vi alltid klare å dele mat med dem!
 

BcUe8cgFPYr
Mange polskie familier liker å synge julesanger og pleier å lese utdrag fra Bibbelen på julaften. Det er også populært å delta i Pasterka – en spesiell messe som begynner den 24. desember ved midnatt. 
 
Bc2KCh9FAhg

Det som er viktig for alle barn i Polen er selvfølgelig det som skjer etter middag – nemlig julegaver! Alle snille barn i Polen kan hvert år forvente et besøk av Św. Mikołaj (eller Gwiazdor – i noen deler av Polen) som alltid har mange fantastiske gaver! 🙂 Da jeg var liten måtte jeg resitere noen korte dikter foran foreldrene mine for å få disse gavene. I noen familier er det også vanlig å invitere en mann som har julenissens drakt på seg! 

 
wUWRtmnoJp
Bc9wMl7nkkn
 
Hvis jeg måtte velge tre ting som jeg forbinder med juletiden, hadde jeg valgt pepperkaker, mandariner og varm vin. 🙂
 
Bcp4HudHNsD
Bc2g1gQlrcA
Bc1Zg7NFuhO
 

Noen bilder i innlegget er delt fra forskjellige Instagram-kontoer. Klikk på bilder for å se Instagram-profiler. 

Julemat i Polen

Selv om Juletiden begynner egentlig ved midnatt 24. desember, er julaften i den polske tradisjonen den mest høytidelige og magiske kvelden i året. Det finnes mange tradisjoner forbundet med den dagen og en av de mest spennende er selvfølgelig julemat!

roasted whole carp stuffed with vegetables and almonds on wooden table for christmas-top view

Bildet: Fotolia

På Juleaften bør man forberede 12 retter som symboliserer de tolv apostlene, eller antall måneder i året. Mange holder ikke så fast ved dette antallet, men i mange familier er det vanlig å forberede minst 12 retter. For at det neste året blir lykkelig må man smake på alt som er på bordet. Julaften er ikke lenger en fastedag, men det er en tradisjon å ikke spise kjøtt, bortsett fra fisk, og ikke drikke alkohol. De fleste velger å følge den.

BOaJRf3ha0Z
Bcvabs3lhCD
 

Når det gjelder den første retten er det vanligvis barszcz som er en rødbetsuppe forberedt slik at den er klar og har en dyp farge. Den blir servert med uszka – en slags små pierogi fylt med sopp (eller sopp og kål). På polsk betyr navnet deres «små ører» på grunn av deres form.
 

BcmzAUTnESi
 

I noen regioner spiser man soppsuppe med poteter eller pasta (istedenfor rødbetsuppe eller som en ekstra rett).
 

BcKOwbbgJvc

En rett som er sterkest knyttet til julemattradisjonen er en karpe. Folk forbereder den på veldig forskjellige måter. Den kan være bakt, stekt eller i gelé. Det viktigste er at det finnes en karpe på bordet.
 

BOUZNmlAemB
BOw7RKtArE2
BNkJyfOgi_O
 

På den polske Julaften spises det også mange andre fiskeretter. Måten å lage dem på variere fra hus til hus. Noen serverer sild med fløte eller i olje, mens andre foretrekker å steke den i ovnen eller legge den til en salat. Blant de populære juleretter er også en fiskefilet med grønnsaker kokt i tomatsaus.
 

_pBazOmutg
BOSSoo6hgvp
Bcst1OBH7pj
 

De viktige ingredienser i de polske julerettene er også kål og sopp. Med en fylling lagt av dem spiser man kroketter (ofte sammen med rødbetsuppe) og selvfølgelig, den mest tradisjonelle retten i landet – pierogi. Det finnes også mange retter hvor kål er en hovedingrediens. Det er for eksempel bigos – en slags gryte som vanligvis lager man av kål og kjøtt, men på julaften består den av kål og tørket sopp og plommer. Noen lager også kål med erter eller kål med sopp, som ligner faktisk litt på bigos.
 

BcnWaUGhHeo
BcwP1eqlEsS
 

Når det gjelder drikke er det vanligst å ha en kompott laget av tørket frukt som plommer, pærer, epler eller aprikoser, kokt i sukker og vann.
 

_pwCkXycis

Blant de søte rettene bør man nevne kutia. Det er en tradisjonell julerett særlig populær i den østlige delen av Polen. Den er en hvetegrøt med valmuefrø, honning. tørket frukt og forskjellige typer nøtter. En populær rett er også nudler med valmuefrø, rosiner, nøtter, tørket appelsinskall og honning.
 

BcW9Y6TH3ow
BcqJf_iA2tQ

Det finnes også tradisjonelle julekaker. De mest populære er makowiec (valmuefrø-kake), sernik (ostekake) og forskjellige typer pepperkake. Valmuefrø-kake lager man med en masse som ligner den som legges til kutia og nudler. Kaken ser ofte ut som en rullekake, men det kan også ha andre former og forskjellige typer glasur. Når det gjelder pepperkake kan det være kjeks som heter pierniczki og ligner på norske pepperkaker. Den kan likevel også være en kake som heter piernik og består av to eller flere lag pepperkake skilt med plommesyltetøy.
 

BcvHf-wl3yb
BcuxD7NnsW9
BbZcmhOnGuA

Typer tradisjonell julemat og forberedelsemåter kan være litt annerledes i forskjellige regioner av Polen. Jeg er likevel sikker at polsk julemat smaker utrolig bra alle steder! 🙂

Marta Brok

Noen bilder i innlegget er delt fra forskjellige Instagram-kontoer. Klikk på bilder for å se Instagram-profiler. 

 

Hvorfor er den 6. desember spesiell?

Hva er bedre enn Julenissen som kommer med gaver? Selvfølgelig er det Julenissen som kommer to ganger! Ja, det er sant. Til snille barn i Polen kommer han to ganger i året. Selvsagt på julaften, men først den 6. desember på grunn av Nikolausdagen eller, som det heter på polsk, Mikołajki.

Merry Christmas and Happy Holidays! woman prepare Xmas gifts

Bildet: Fotolia

Bb9EniHFeoR

Tradisjonen stammer fra religionen for den 6. desember er en katolsk høytidsdag til minne om Sankt Nikolas. Han var en biskop som levde i det 4. århundre i Lykia. Legendene sier at han hjalp fattigfolk og gav bort til dem all sin formue han arvet. Derfor begynte folk å feire hans dag med å gi gaver til barna. Fra den kristne helgenen til Julenissen er det en lang vei, men biskopens historie gav inspirasjon til den rødkledde mannen med skjegg vi kjenner i dag.

BcJzXFsHjCP

Det finnes forskjellige fortellinger forbundet med Sankt Nikolas og hans gaver. En av dem er at den 6. desember går han tidlig i morgen fra hus til hus og ser inn gjennom vinduet for å sjekke om sko er rene. Dersom de er skitne får barna ingen gaver, derfor var det tradisjon for å rene sko dagen før.

BcKNxvYhpsc

Tradisjonen med å gi gaver ble etter hvert flyttet til julaften, men Mikołajki fortsatt er en spesiell dag i Polen. Foreldrene gir barna sine smågaver, vanligvis søtsaker. På skolene organiseres det også forskjellige arrangementer i forbindelse med den dagen. Yngre barn får ofte pakker med småting og godteri og eldre deltar i gaveutveksling. Den 6. desember er en slags forsmak på julen når man kan kjenne på en skikkelig julestemning for første gang i året. Noen velger å gi smågaver til sine venner og familiemedlemmer, andre tar en julegenser eller nisselue på seg.

BcKTib3j3hh
BcJr4dsBrbZ

Den 6. desember er også en fantastisk anledning til å bidra til en god sak, for i ekte juleånd handler den å hjelpe andre. I mange polske byene organiseres det et spesielt løp. Folk deltar i det i nisseluer eller de fulle nissedrakter og løper for å samle penger for dem som ikke har det så godt i juletiden. I Trippelbyen finner det sted en arrangement som heter Julenisser på motorsykkel. Mennesker kledd som Julenissen tar en tur på motorsykler gjennom Gdynia, Sopot og Gdańsk og smaler inn penger til mat til nødlidende barn.

BLoN_o-DY4Y
-894dNR__I

Mikołajki er altså en bra måte å starte juletiden med å gjøre noe hyggelig for familie og venner, hjelpe andre og føle at det er bare noen få uker til jul.

BcJ2eoKgcl5
 
Marta Brok

Noen bilder i innlegget er delt fra forskjellige Instagram-kontoer. Klikk på bilder for å se Instagram-profiler. 

Vet du hva Andrzejki er?

Hvorfor er sant Andreas aften spesiell i Polen? Helgenens festdag, den 30. november er nasjonaldag i Skotland og i Polen feires den ikke. Men natt til 29. november er en spåingsdag som kalles Andrzejki. Den dagen folk møtes og prøver å spå fremtiden. Denne spåingen vanligvis gjelder en fremtidig partner som er knyttet til dagens opprinnelse.


Bildet: Fotolia

I fortiden var den dagen ment kun for unge jenter som ville gifte seg. De prøvde å få vite hvem som kommer til å bli deres mann eller når vil de treffe ham. Da tok man slike spådommer på alvor. Det er ikke helt klar hvor kommer tradisjonen fra. Den 29. november ble feiret på lignende måte i noen europeiske land (for eksempel Tyskland, Østerikke eller Tsjekkia). Sannsynligvis har den sine røtter i hedendommen, men etter hvert ble det også forbundent med at i den Katolske kirke er den søndagen som kommer nærmest 30. november en begynnelse på advent. Altså var de siste dagene i måneden perfekte for feiringer. I dag er det mest en anledning til å møte venner og de fleste spår bare for moro skyld.

En av de mest populære spådommene er å smelte stearinlys og helle voksen gjennom en gammel nøkkel i kaldt vann. Voks størkner og blir til en mystisk form. Man må se på skyggen av den og prøve å se hva ligner formen på og tolke hva det kan bety.

Bb1UWg8HbO3
-vVfvQm3Er

Man kan også prøve å forutsi hvem kommer til å gifte seg først. Alle som deltar i Andrzejki-festen tar av sine sko og setter dem i køen til døren. Hvis det ikke er nok sko må man flytte skoene som er bakerst til begynnelsen. Eieren til skoen som når døren først vil også være den første til å gifte seg. Den leken er mest populær på klassefester organisert av skolen.
 

-pTZV-q3yL

Det finnes også en måte å få vite navnet til den som kommer til å bli din mann eller kone. Man klipper ut et hjerte av papir og skriver navn på den ene siden (de kan være jentenavn eller guttenavn avhengig av deltakere). En annen person tar en pinn eller en nål og stikker den på den blanke siden av papirhjertet. Navnet som blir truffet er navnet til den du kommer til å bli forelsket i.

BNU-Pwuh00Y

Disse tre er de mest populære Andrzejki-spåingene som nesten alle i Polen kjenner. Det finnes selvfølgelig flere slike leker. Noen av dem stammer fra gamle tider, men folk kommer også opp med sine egne ideer. Det viktigste er å ha det gøy sammen med venner eller familie. Mange klubber og kafeer organiserer også tematiske kvelder og fester. Så hvis du noen gang reiser til Polen rundt den 29. november, vil du kanskje ha anledning til å se spåingen selv.

BNZzKqQhhex

Marta Brok

Noen bilder i innlegget er delt fra forskjellige Instagram-kontoer. Klikk på bilder for å se Instagram-profiler. 

10 polakker du bør kjenne

Når jeg møter flok fra utlandet og sier at jeg er fra Polen, det er vanligvis to navn som kommer opp i samtalen – Pave Johannes Paul II og Lech Wałęsa. Siden det virker at de er allerede ganske populære valgte jeg ikke å legge dem til listen. Istedenfor presenterer jeg polakker som ble kjent for sine verk eller prestasjoner både i hjemlandet og i utlandet, men kanskje ikke alle vet at noen av dem kommer fra Polen.


Bildet: Fotolia

Mikołaj Kopernik (Nikolaus Kopernikus)
Ok, så det er kanskje ikke mest forbløffende at akkurat han er på listen, men oppdagelsene hans er veldig viktig både for Polen og verden. Mikołaj Kopernik var en ekte renessansemenneske – han drev først og fremst med astronomi, men han var også matematiker, økonom, jurist, lege, strateg, astrolog, tolk og poet. Han er mest kjent for å utfordre den geosentriske modellen i sitt verk fra 1543 «Om himmelsirklenes omdreininger». Han ble født i Toruń og hvis du besøker byen kan du se Koperniks barndomshjem.


Bildet: commons.wikimedia.org

Fryderyk Chopin
En av romantikkens mest fremragende pianistene og komponistene. Han er ofte omtalt som en genie og er kjent for sin enorm innflytelse på verdens pianomusikk. Chopin ble født i 1810 i Polen, men i 1830 forlot han hjemmelandet for å slå seg ned i Paris. Opprinnelsen hans er likevel synlig i komponistens verk som var ofte inspirerte av polsk folkemusikk. Det som vinter om Fyderyk Chopins innflytelse er i dag en av verdens eldste og mest prestisjefylte pianokonkurranse – Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse som er holdt siden 1927 hvert femte år i Warszawa.


Bildet: commons.wikimedia.org

Maria Skłodowska-Curie
En kjemiker og fysiker som etablerte en teori om radioaktivitet og oppdaget grunnstoffene radium og polonium. Hun fikk to Nobelpriser – én i kjemi i 1903 og én i fysikk i 1913. Utenfor Polen er hun ofte kjent som Marie Curie og feilaktig tatt for å være fransk. Slev om hun hadde fransk statsborgerskap og sin manns etternavn (Pierre Curie som hun også forsket sammen med) forble hun sterkt knyttet til sitt hjemland – grunnstoffet polonium er oppkalt etter Polen.


Bildet: commons.wikimedia.org

Stanisław Lem
Nå går vi over til litteraturverden. Listen kunne være lang men jeg har bestemt meg å velge de to forfattere som er både viktig og gjenkjennelig ikke bare i Polen. Den første er kongen av polske science fiction-romaner – Stanisław Lem. Han er også polens mest oversatte forfatter (til over 40 språk). Foruten å skrive bøker var han også opptatt av filosofi, framtidsforskning og satire. Han skrev om vitenskapelig og teknologisk utvikling, menneskets plass i universet eller problemer i kommunikasjon mellom forskjellige sivilisasjoner. Lems mest kjente roman er Solaris utgitt i 1961 i Polen og i Norge i 1974.

BY8PoE6HEhm

Ryszard Kapuściński
En annen polsk forfatter som skaffet seg internasjonal anerkjennelse. Ryszard Kapuściński var en polsk journalist, essayist og fotograf som er mest kjent for sine reportasjebøker. Han hadde en fantastisk evne til å observere og analysere verden rundt seg og et utrolig skrivetalent. Kapuściński var en utenrikskorrespondent i Afrika, Latin-Amerika og Asia, og en av hans mest kjente reportasjebøker omfatter Kongo borgerkrig. Åsne Seierstad sa at han er hennes store forbilde og hyllet has bok om Sovjetunionen – Imperiet.

BTpCZ0rl2cc

Andrzej Wajda
Polens mest prisbelønte regissør og manusforfatter. Fem av hans filmer ble Oscar-nominert og i 2000 mottok han æres-Oscar. Han debuterte i 1954 med filmen «En Generasjon», men internasjonalt oppmerksomhet fikk han etter sin andre film  «De 63 dager» som handler om Warszawaoppstanden og sammen med hans «Aske og diamanter» anses for å være en mesterverk innen polsk film. Andrzej Wajdas verk var alltid sosialt engasjerte. Hans filmer handler mye om polsk historie og sosiopolitiske problemer, men på grunn av regissørens stor talent er de også interessante for utenlandske mottakere.

BLW6ILTB4VP

Krzysztof Kieślowski
Hvis man snakker om polsk filmhistorie, må man nevne Kieślowski. Han er ofte plassert blant de beste regissørene som ga et betydelig bidrag til verdens film. I begynnelse lagde han dokumentarfilmer som skildret virkeligheten i Polen i årene 1966-1980. Filmene ble dessverre rammet av sensur. Deretter begynte han å lage spillefilmer som tok opp metafysiske spørsmål som gjelder for eksempel dødsstraff og drap («Du skal ikke slå i hjel») eller kjærlighet («En liten film om kjærlighet»).

BZguSR5je7X

Adam Małysz
Til slutt går vi over til idrettsverden. Jeg hat valgt tre idrettsutøvere som er viktige for Polakker men også fikk internasjonalt oppmerksomhet. Adam Małysz er utvilsomt den viktigste figuren når det gjelder vintersport i Polen. Det var han som gjorde at Polakker ble interessert i skihopping. Hans prestasjoner fikk nesten hele Polen til å sitte foran Tv-skjermen og heie på ham, og inspirerte en ny generasjon skihoppere. Małysz er en av verdens mest vellykkede skihoppere i historien. Han har blant annet 4 OL-medaljer og var den første til å vinne Nordic Tournament tre ganger.

BYxca59D__G

Agnieszka Radwańska
Hun er en profesjonell tennisspiller og den høyeste klassifiserte tennisspilleren fra Polen i WTA. Agnieszka Radwańska er en av de mest gjenkjennelige polske kvinnelige idrettsutøvere og den første polske kvinnelige tennisspiller som har tjent over en milliard dollar. Hun representerte Polen i OL 2008, 2012 og 2016. Hun er kjent for sin intelligent spillemåte.

BO7rRgIgLMT

Robert Lewandowski
Person som er uten tvil den største stjernen blant idrettsutøvere i Polen. Alle kjenner ham, til og med dem som ikke er interesserte i fotball. Han er kaptein på det polske landslaget og spiller som spiss i Beyern München. Lewandowski regnes for en av de beste fotballspillerne i Polsk historie og en av verdens beste nåværende spisser.

BYlyy-lnU0A
 
Marta Brok
Noen bilder i innlegget er delt fra forskjellige Instagram-kontoer. Klikk på bilder for å se Instagram-profiler. 

 

5 ting du må vite før du reiser til Polen

Det er mye man må tenke på før en reise til utlandet. Men etter at du har booket hotellet, pakket kofferten og dobbelsjekket om du har flybilletter med, så kommer de små tingene som ikke står i de vanlige reiseguidene. De små nyansene som kan noen ganger være litt forbløffende og kan gjøre en forskjell. Derfor prøvde jeg å samle noen av dem og gi et par råd for å gjøre oppholdet ditt i Polen lettere. 😉

Travel plan, trip vacation, tourism mockup - Outfit of traveler on wooden background. Flat lay.

Bildet: Fotolia

1. Sørg for å alltid ha kontanter på deg.
Da jeg var i Norge var jeg ofte den eneste personen i køen på Rema 1000 som betalte kontant. Jeg var litt forbauset. I Polen er det vanligere og vanligere å bruke kort, særlig i storbyer, men kortbetaling er ikke alltid akseptert. Det kan hende at i noen restauranter, kafeer, mindre butikker eller i en drosje blir du bedt om å betale kontant. Du kan også komme over forskjellige automater (både med mat og drikke, og med offentlig transport billetter) hvor man bare kan betale med småpenger. Ganske vanlig er det også at man blir spurt om såkalte «drobne» dvs. småpenger, hvis man for eksempel prøver å betale med en 200-zlotyseddel for noe som koster mye mindre. Likevel trenger du ikke å være redd ? i de fleste tilfeller blir du trygg i det øyeblikket det viser seg at du ikke snakker polsk. Hvorfor det?

BWjlD0ElxX6

2. Engelsk er ikke så utbredt
I Polen er det ikke en selvfølge at man snakker engelsk. Det er kanskje ikke så rart når det gjelder eldre generasjoner, men det kan også skje at de som jobber i matbutikker og noen kafeer eller restauranter ikke forstår deg. Slik som med kortbetaling, endrer det seg ganske raskt og engelsk blir mer og mer vanlig. I de mest turistorienterte områdene vil du ikke ha problemer, men det er best å være forberedt at i noen tilfeller kan ikke-verbal kommunikasjonsevner være nyttige. Bare ikke vær redd for å spørre om hjelp for…

 

3. Polakker vil hjelpe deg
Mennesker i Polen er kjent for å være gjestfrie og hjelpsomme. Hvis du mister veien, leter etter toalett eller trenger noen slags hjelp, er det bare å spørre. Jeg har hørt at noen sier at polakker ikke virker veldig vennlige på grunn av sine likegyldige ansiktsuttrykker. Jeg vet ikke om nordmenn som besøker Polen også får et sånt inntrykk, men jeg er sikker på at de fleste som passerer på gata vil gjerne hjelpe deg. Det er også vanligere enn i Norge å tilby hjelp selv, så bli ikke forvirret når noen plutselig sier noe til deg. Hvis du liker å bli kjent med andre mennesker, kan du også finne mange vennlige polakker som vil snakke litt. Mange er også nysgjerrige om hvorfor du har bestemt deg for å besøke Polen. Selvfølgelig er det ikke et bra ide å plage folk på gata, men du kan prøve å snakke med mennesker når du er for eksempel i en klubb eller pub. Og hvis du liker en god fest av og til, har jeg gode nyheter!

 

4. Man kan kjøpe alkohol nesten alltid og overalt.
I Polen finnes det en butikktype som selger bare alkohol. Den heter «monopolowy» og ligner litt på de norske vinmonopoler selv om den ikke er statseid. Det er vanligvis et stort utvalg alkoholdrikker på «monopolowy», men man kan også kjøpe sterkere alkohol i andre butikker til og med bensinstasjoner. Det finnes ikke et bestemt tidspunkt da alkoholsalget sluttet. Så man kan kjøpe både øl og brennevin så lenge butikken er åpen, MEN vær forsiktig med drikking for det er ulovlig å drikke alkohol på offentlig sted.
 

BNR27vhBbB_
 

Drikking er forbudt på stedene som gater, plasser, parker eller på offentlig transport. Brudd på forbudet kan straffes med en bot på 100 PLN. Når det gjelder bøter i Polen – det er en ting som virker ofte rart for utlendinger. Det er ikke lov å gå på rødt lys til og med situasjoner når man ikke er til hinder for kjørende.
 

BHuy2eAgLNL

5. 100 kroner… er ikke 100 kroner.
For mange er det kanskje ikke noe nytt at prisnivå i Polen er mye lavere enn i Norge. Men hvor billig er det egentlig? 100 kroner er litt mindre enn 50 PLN. For så mye kan man spise en god middag og hvis du velger et billigere spisested kan det være en middag til to personer. For 50 PLN kan du også kjøre en god del kilometer med drosje, kjøpe to kinobilletter (eller en billett og masse popkorn), se et teaterstykke eller ha en kopp kaffe og et stykke kake på en kafe.

Ba6MDq9lYjM

Marta Brok

Noen bilder i innlegget er delt fra forskjellige Instagram-kontoer. Klikk på bilder for å se Instagram-profiler. 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top